Designmisjonærene (SNITT 04/2006)

(Article published in SNITT no. 04/2006)

Intervju med Gary Swindell og Bård Annweiler i Mission Design Agency

Mission Design Agency så dagens lys i 2001, da Bård Annweiler og Gary Swindell i Scandinavia Design Group bestemte seg for å følge drømmen sin om å starte et miljø som kunne få det beste ut av design.

I dag holder Mission hus bak Slottet, nærmere bestemt i Inkognitogata 16. Til tross for adressa, er ikke Mission inkognito i norsk designbransje. Det kan bokhylla på venterommet bevitne, bugnende av statuetter fra både Grafills og Norsk Designråds konkurranser. Daglig leder Bård Annweiler møter meg med et blidt håndtrykk og kommenterer at det ikke er plass til flere Visuelt-priser og Merker for god design, hvis ikke hylla utvides.
– Vi diskuterer stadig hvorvidt vi skal delta i konkurranser eller ikke. På den ene siden er det et spørsmål om hvilken verdi slik deltakelse har for firmaet. Det koster mye å delta, det tar lang tid å gjøre innsendingene og eksponeringa slike konkurranser genererer er ikke veldig tilfredsstillende. Jeg tror ikke at vi noen gang har fått noen jobb som følge av priser vi har vunnet. Vi diskuterer problemstillingen med kundene også. De ser ikke alltid den store verdien i å delta, så lenge arrangørene ikke klarer å skape mer kommersiell interesse for og oppmerksomhet rundt prisvinnerne. På den andre siden er det viktig for oss å delta for å eksponere oss selv og hva vi driver med. Det handler jo om rekruttering også. De unge talentene følger jo med på prisutdelingene og biter seg merke i hvem som vinner. Så foreløpig fortsetter vi altså å delta.

Vi går opp i tredje etasje, hvor kjøkken og møterom er. I enden av gangen er det en åpen dør inn til et rom med et bord fylt av det som ligner på plansjer. På grunn av oppdragets konfidensialitet får jeg ikke gå inn og se.
– For mange av kundene våre er det viktig at deres nye design ikke blir offentliggjort før planlagt. Det handler om aksjer og verdi, og da er det viktig at vi kan garantere full konfidensialitet.
Vi entrer møterommet og kreativ leder Gary Swindell setter seg ned ved siden av partneren Annweiler ved bordet.
– Vi har det bra, nok å gjøre, men samtidig tid til å gi vår egen merkevare oppmerksomhet i form av å delta i konkurranser og oppdatere nettsiden vår. Vi får stadig flere oppdrag som har litt mer langsiktig perspektiv. Da kan vi ha en åpnere dialog – et mer organisk forhold til kunden. Etter hvert stoler kunden på at vi har deres merkevare så godt under huden at de ønsker å bruke oss som samarbeids- og samtalepartnere, og ikke bare som en tjenesteleverandør. Slik blir vi sammen i stand til å bygge enda sterkere merkevarer. Det er når vi har et sånt forhold til kunden vår at vi gjør våre beste jobber.

Det er disse kundene som finner det naturlig å bruke Mission til andre typer prosjekter også, slik som produktutvikling og interiørdesign, forteller Swindell.
– Vi vil ikke være spesialister. Det er mye morsommere å holde en workshop om strategi den ene dagen og designe et nytt butikkinteriør neste dag. I bunn og grunn handler det jo om å kunne kommunisere visuelt.

Mål og middel

– Det har alltid vært opplevelsen av meningsfullhet som er drivkraften bak våre beste arbeider. For hvert nye prosjekt leter vi etter noe spennende i brifen, som kan spore oss til å skape en bemerkelsesverdig forandring for kunden. Det er også en drivkraft å prøve og skape et kreativt miljø der hver enkelt kan utvikle seg til fulle, slik at vi føler at vi presser våre kreative grenser. Vi vil at gode designere skal tenke at Mission er et sted der de kan gjøre sine beste jobber. Vi ønsket å tydeliggjøre dette for oss selv gjennom navnet på byrået. ”Mission” klinger godt – det vitner om ambisjon og målrettethet.

Swindell er også opptatt av at Mission ikke skal definere seg selv ved å sammenligne seg med andre:
– Hvis vi bruker mye av vår oppmerksomhet på å sammenligne oss med andre designere, så skaper det en begrensning for oss selv og hva vi kan være. Det er mye riktigere for oss å hente inspirasjon fra et større område, inkludert arkitektur, produktdesign, film, markedsføring etc. Gjennom det kan vi skape vår egen filosofi og måte å tenke på.

Den nederlandske skriftdesigneren Petr van Blokland hevder i et intervju med Typeradio at når man begynner å få rutiner i designjobben (design rituals), så driver man per definisjon ikke med design lengre, men produksjon. Jeg spør om det i dag er mulig å drive designfirma ut ifra dette prinsippet?
– Man vet jo aldri hvilke utfordringer som kan finne på å komme inn døra i morgen, så uansett hva slags utfordring vi får, prøver vi å forholde oss helt åpent og respondere naturlig på den. Vi prøver derfor å unngå å skape en Mission-stil, og heller la hvert prosjekt styre det visuelle uttrykket. Hvis vi oppdager at vi er i ferd med å utvikle et mønster i måten å jobbe på, eller en løsning ligner på noe vi har sett før, så sparker vi det ut og finner en ny måte. På denne måten vokser og blomstrer også designerne våre, siden de får muligheten til å komme opp med nye ideer til hvert prosjekt, ikke bare repetere seg.
– I dette faget kreves det at man konstant utvikler seg og forbedrer seg. Det er jo også nettopp det som gjør jobben så interessant. I stedet for å arrangere spesifikke ’inspirasjonsturer’ og lignende, jobber vi hardt for å skape et åpent miljø, der vi deler relevante erfaringer med hverandre, et miljø som gjør hver dag inspirerende. Et enkelt virkemiddel er for eksempel å ha rom uten datamaskiner, sånn at man ikke blir sittende foran skjermen hele tida.

– Hvordan presenterer dere prosjekter for kunden?
– Det er forskjellig fra kunde til kunde. Det er viktig at kunden forstår hvordan vi tenker når vi designer. Gjennom å veilede nye eller uerfarne kunder gjennom designprosessen, lar vi dem skjønne hvordan vi resonnerer. Slik får de tillit til at vi kan løse deres kommunikasjonsproblem. Ofte presenterer vi bare én løsning, og har vi da gjort hjemmeleksa vår ordentlig, så forstår kunden hvorfor det er den beste løsningen. En gang hendte det at kunden ikke var fornøyd med den presenterte løsningen, og ba oss om å lage et nytt forslag til neste møte. Vi mente at idéen vår var så sterk at, isteden for å ta en ny retning, så gjorde vi den opprinnelige enda bedre og la vekt på å vise kunden konseptets fulle potensial. Heldigvis ble kunden overbevist. Dette viser hvor viktig det er med et godt forhold til kunden – ja, faktisk halve jobben er å skape et godt forhold til den som skal kjøpe idéene dine. Noen ganger finner man tonen umiddelbart med den som faktisk har beslutningsmyndigheten, mens andre kunder ønsker å involvere flere i beslutningsprosessen.
Det er en stadig problemstilling omkring hvor godt designutdanninger forbereder studentene på virket som profesjonelle designere.

– Det er viktig å ikke bare fokusere på rein kreativitet og utfoldelse, mener Swindell – man må lære å bruke kreativiteten i forbindelse med en oppdragsgiver. Jeg savner også unge designere som er mer komfortable med å prate om merkevarebygging. Vi ønsker å bidra til at framtidas designstjerner er godt rusta og har derfor et praksisprogram for studenter og nyutdannede. Det er lett å se at de som går ut herfra etter tre måneder har mer realistiske forventninger til seg selv og faget, samt mye større selvtillit enn da de begynte. Vi lærer også masse av å ha dem her.

Branding

Mission er interesserte i designeres evne å tilegne seg dagens visuelle moter. Men vel så viktig er en videre bevissthet omkring design, kommunikasjon, merkevarebygging og evne til å se i hvilke retninger faget beveger seg.

– Det handler jo om å forsikre kunden om at det du gjør kommer til å fungere for dem, og da er man nødt til å finne engasjement i å jobbe med kommunikasjon i praksis. Det er mange som misliker å snakke om markedsføring og merkevarebygging, men jeg mener at designere er nødt til å ta dem til seg og lære om dem. Mange designere holder seg unna debatter om f.eks. Telenor, på grunn av at de ikke syns noe om merkevarebygging. Så prater de om hvor kule Puma og Adidas er, men innser ikke at de egentlig dermed engasjerer seg i nettopp merkevarebygging.

Hvis Mission hadde hatt fire uker til å gjøre et egeninitiert oppdrag, ville de ha forsøkt å samle og oppsummere sine kollektive tanker om merkevarebygging og design, og gi det ut som ei bok.
– Det fins så mange bøker om merkevarebygging, men ingen som vanlige designere synes det er spennende å lese. De er altfor teoretiske og akademiske, rett og slett tørre. De inspirerer ikke folk til å tenke på merkevarebygging. Isteden for bare å trekke fram klisjéene, som Starbucks, Coca Cola og Body Shop, burde man finne små firmaer som gjør det riktig, f.eks. utendørssportsmerket Howies, som folk kan relatere til og forstå og la seg inspirere av.

– Men hva med det sosiale ansvaret man har som designer oppi all merkevarebygginga?
– I bunn og grunn handler jo design om å gjøre ting bedre, og det å skape design for framtida, som gjør en forskjell i samfunnet, er jo en viktig ambisjon for designere. Det er ofte lett å miste dette fokuset når det meste handler om å skape merkevarer som skal sørge for økt profitt. Men, selv om dette kan virke trivielt i den store sammenhengen, er det ikke trivielt for kundene. Når folk fortsetter å bruke bæreposene fra Akademika etter at de har handlet bøker, vitner det om at god design kan øke gjenbruksverdien til noe som vanligvis er til engangsbruk. Og det er jo positivt for miljøet.

Gyllen framtid

Foruten å skulle unne seg fire uker med brandstorming, synes de to Mission-gründerne at framtida ser lovende ut.

– Det er viktig at vi klarer å fornye oss etter hvert, lære nye ting og jobbe innen områder vi ikke har prøvd før. Vi gjør mer retail, interiør og skjermbasert arbeid nå enn før, og det er også en naturlig vei for oss å fortsette framover. Det handler ikke om å bli store og ha mange ansatte, men å la firmaet vokse organisk. Det hadde vært morsomt å jobbe mer med livsstilprosjekter også, ikke bare med firmaprofiler. Du har gjerne litt mer ekspressiv frihet.